Våre hovedsaker

Våre hovedsaker i 2025

Her kan du lære mer om våre hovedsaker.

Her har vi samlet informasjon og ressurser som du kan bruke når du skal snakke om våre tre valgløfter og hovedsaker. Du får blant annet forslag til en kort "pitch" som du kan lære utenat. 

Vi har også laget en del med noen av de vanligste spørsmålene innen hvert tema (FAQ). Har du et spørsmål som burde være med? Send det til faq@mdg.no.

Til slutt er det en liten del om den grønne ideologien som vår politikk er bygget på.

Stanse naturtapet

Pitch: Hvordan vil MDG redde naturen?

Naturen er kjempeviktig for Miljøpartiet De Grønne. Andre partier lar natur bli rasert hver dag, vi kjemper imot. 


Vi har folkevalgte både på Stortinget og i hele landet som kjemper for naturen og matjorda hver dag. Akkurat nå jobber vi for eksempel for å



Alle bør kunne få oppleve en rikere natur med mer fuglesang, mer fisk i elvene og flere humler i blomsterengene 


Vi må ta vare på stedene vi er glade i og steder der dyr og planter har levd sammen i tusenvis av år. Derfor trenger MDG din stemme.

Vår naturplan

mdg.no/naturplan kan du lese alt om hvordan MDG vil redde naturen. Planen ble lansert høsten 2024.

Spørreundersøkelse

I Aksjonsappen app.mdg.no ligger det en spørreundersøkelse om klima- og naturpolitikk som du kan bruke på aksjon. Det er også mulig å lage sin egen, tilpassede spørreundersøkelse :)

Undersøkelsen har åpne spørsmål.

Plakat som samtalestarter

I butikken i Aksjonsappen finner du flere plakater (gratis) som du selv kan printe ut eller trykke opp. Plakatene er fine å bruke på stand eller park/gate/tursti-aksjon.

Her er en direktelink til plakaten under.

Kampanje våren 2025

Kampanjeperiode: 17. mars - 11. april

Naturen vår lider og forsvinner fordi politikerne synes andre ting er viktigere, som flere hytter, nye motorveier og kjøpesentre. MDG har en plan for å stoppe naturtapet og starte restaureringen av norsk natur. 


Innhold: 


Møter og opptak om natur

Se: Opptak fra temakveld om naturkampanjen
Med Kristoffer Robin Haug, mars 2025

Se: Opptak fra temakveld om naturpolitikk
Med Knut Qvigstad, november 2024

Se: Opptak fra møte om havvind og natur
Med Rasmus Hansson, september 2024 (inkl. spørsmål/diskusjon) Se presentasjonene her.

Se: Opptak fra møte om MDGs nye naturplan
Med Une Bastholm, oktober 2024

Ofte stilte spørsmål om naturpolitikk (FAQ)

Bryr MDG seg bare om natur og ikke om klima?

Nei, tvert imot, for oss handler det om å gjøre noe med årsakene til både natur og klimakrisen. Det er jo snakk om sløsing med klodens ressurser, uansett om det er snakk om arealer, materialer eller energi. 


Vi sier nei til å bygge vindmøller i urørt natur og vil gjøre mye mer for å redde havet fra forurensning, og reduserere skadelig overforbruk og forsøpling, enn tidligere regjeringer har gjort. 


Hensynet til naturen er også en viktig grunn til at vi går i mot mange store nye veiprosjekter. 


Vi jobber for en ambisiøs naturlov med mål om null tap av natur i 2025 og en positiv utvikling for natur og dyreliv naturpositivitet innen 2030. 


Naturpositivitet betyr at vi gjenoppretter natur som har blitt ødelagt. Vi vil forbedre nærnaturen og nærmiljøene mennesker bor i ved å blant annet senke luft-, lys- og lydforurensning slik at vi kan forebygge uhelse og skape trivelige områder for mennesker og dyr å bo i. 


Les mer om hvordan vår politikk vil bevare og styrke naturen.

Vil MDG bygge ned norsk natur med vindkraft for å redde klimaet?

Nei, MDG vil ha full stans i utbygging av vindkraft i natur og friluftsområder, og vil heller ha vindkraft i det vi kaller “grå arealer” og til havs. 


Utbygging av vindkraft har store  konsekvenser for  naturen og dyrelivet. Vi mener vi må verne Norges siste villmarksområder for å beskytte sårbar natur slikat fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge. Vi vil heller satse på energisparing, solenergi og bygge havvind der konsekvensene for fugl og fisk er små. 


Selv om vi er mot store naturskadelige vindparker på land er vi for å bygge vindkraft i utbygde områder som havneanlegg, industriområder, næringsarealer, motorveistrekninger.  vVindkraftutbygging ikke skal redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftsverdier.  

Les mer om MDG sin vindkraftpolitikk.

Det er så mye natur i Norge, har vi ikke nok å ta av?

Vi har ikke nok natur i Norge. For hver gang vi bygger ned og stykker opp naturen skaper vi enda større trøbbel for mange arter som allerede sliter. Dessuten er mye av naturen i veldig dårlig stand. Skogene våre flatehogges og plantes til med ensformig industrigranskog - og bare 11 prosent av hele Norge er villmarkspreget natur., 


Hvis vi virkelig hadde nok natur så ville vi vel ikke hatt et stort antall arter og naturtyper som er rødlistet? Rødlistingen er basert på den beste kunnskapen vi har om natur og dyreliv. Den forteller oss at den naturen som er typisk norsk kan forsvinne, sånn som rypa, villreinen og villaksen. . Med nok natur så ville det vært mange færre truede arter og naturtyper i Norge.


Det er faktisk slik at det som ikke er “fint” for oss også har en egenverdi og som regel også en nytte for oss, sjøl om vi ikke ser det umiddelbart.


Et godt mot spørsmål vil være “Hvorfor skal vi bygge her?”

Stopper ikke utviklingen i landet opp hvis vi slutter å bygge boliger og næringsarealer?

Det aller meste av natur kan og skal beskyttes. Det er massevis av grå arealer vi kan bruke smartere i stedet for å ødelegge mer natur. Dersom noen likevel "må" bygge ned natur og skal få lov til det, må det ikke skje i spesielt viktige leveområder for dyr og det må stilles krav om at de må restaurere minst like mye natur som de bygger ned.


Natur har for lite verdi og politikere har generelt for lite kunnskap om konsekvenser og alternativer til nedbygging er ofte ikke utredet. Ødeleggelse av natur er med på å ødelegge vårt eget livsgrunnlag. Når vi bruker opp naturen - så ødelegger vi faktisk for oss selv.


En god regel er å unngå nedbygginger. Går ikke det, så skal vi begrense i så stor grad som mulig. Gjenstår fortsatt risiko for skade på naturen så skal vi forsøke å istandsette/restaurere, og som siste nødløsning må vi kompensere.



Nå er det jo ikke lov med sugerør en gang – er det det som skal redde verden?

Det finnes ikke én løsning på naturkrisen, men tusenvis av små og store endringer som til sammen stanser naturtapet, overforbruket og plastforsøplingen. Det er nødvendig å stille krav til produsenter om å erstatte små problemer som plastsugerør, med løsninger, som andre typer sugerør, fordi summen av mange sånne endringer er helt nødvendig for å redde naturen og alle som lever der. 



Trygt ut av oljealderen

Et av våre tre valgløfter er «ta Norge trygt ut av oljealderen» En av de viktigste ressursene vi kan bruke i valgkampen er oljeutfasingsplanen! Planen er utviklet av partiets oljenettverk og viser hvordan vi trinn for trinn kan fase ut Norges olje og gassproduksjon frem mot 2040 samtidig som vi bygger opp norsk økonomi og sikrer gassforsyning til Europa frem til de blir mindre avhengig av det. 


«Mens de andre partiene snakker om oljeslutt som noe vi skal gjøre en eller annen gang i framtiden, har vi i stedet laget en detaljert strategi for hvordan vi forutsigbart og gradvis runder av oljealderen med null utslipp i løpet av året 2040.»
Arild Hermstad, leder i MDG


Se også:
mdg.no/oljeplan | Grunnkurs: aksjoner og velgersamtaler | Les strategien

Pitch

Hvis noen spør deg "hva er MDG sin oljepolitikk" midt i middagen, hva svarer du da? Har du jobbet mye med oljepolitikk, kan du kanskje legge ut i det vide og brede. Men hvis du (som de fleste) ikke har svaret klart, er pitchen her for å hjelpe deg! Gjør den til din egen, lær den utenat og si det viktigste på null komma niks. Klikk for å lese pitchen.

«Klimakrisen er her, og vi ser alle sammen at været rundt oss blir mer og mer ekstremt. Regjering etter regjering  gjør vondt verre ved å lete etter enda mer olje og gass og later som om det er bra for miljøet. 


Men i dag er Norge blitt verdens syvende største klimaforurenser! Det er er å gamble med livsgrunnlaget og tryggheten vår. 


Det kan virke litt vanskelig å skulle slutte med noe som vi har drevet med så lenge  i Norge, men vi har funnet ut at det både er mulig og faktisk positivt å gradvis utfase olje og gass – ikke bare bra for klimaet, men også for norsk næringsliv, for økonomien, for strømprisene, og for tryggheten vår.


Vi har lansert en detaljert utfasingsplan som går over 15 år, hvor vi viser hvordan vi kan…

Spørreundersøkelse

Skal du ut og snakke med velgere? Da kan du bruke denne spørreundersøkelsen til å få i gang en samtale. Den ligger øverst der du finner spørreundersøkelser på app.mdg.no – enten via siden for Stand og gateaksjoner eller Husbesøk med undersøkelse i appen eller Andre samtaler. Klikk for å se spørsmålene. TIPS: i del 2 av denne videoen om samtalestartere får du en gjenomgang av undersøkelsen i appen.

Intro: Vi i MDG har en liten spørreundersøkelse på gang om klima og oljepolitikk og vi vil gjerne vite hva du mener. Vil du være med?

HVIS JA:

Vi er her fordi...

– vi vil ha innspill til stortingsprogrammet som vil lager

– vi har nettopp lansert en plan for hvordan vi gradvis kan fase ut olje og gass i Norge! Vi mener at dette er viktig klimatiltak, men også sikrer forutsigbarhet for norsk økonomi. 

Er du klar?


Spørsmål:

Plakat som samtalestarter

I butikken på app.mdg.no finner du maler til plakater som du kan bruke som samtalestartere. Plakatene kan du printe ut i A3-format (husk dobbeltsidig) eller få trykket opp på et lokalt trykkeri.


Lær mer om samtalestartere på  mdg.no/grunnkurs

Plakat 1: Fest klistremerke på det du tror er riktig. Faktagrunnlag på baksiden.

Plakat 2: Fest en lapp over 1%. Be folk gjette og ta vekk lappen for å avsløre svaret. Faktagrunnlag på baksiden.

Plakat 3: Fest en lapp over svaret i den store rundingen. Be folk gjette og fjern lappen for å avsløre sannheten.


SMS-aktivisme

Hvis alle sender en SMS om kampanjen til tre bekjente, når vi ut til tusenvis av potensielle velgere! Klikk for å se tips til hva du kan skrive.

«Hei! Har du sett MDGs nye oljeplan? Synes den ser solid ut. Tipser deg fordi jeg vet du er opptatt av klima! De har også en underskriftskampanje som jeg synes fortjener flere underskrifter: mdg.no/oljeplan»

Løpeseddel

Vår løpeseddel/brosjyre om oljepolitikk er på åtte sider og i trekkspillformat. Den er nå tilgjengelig for bestilling via butikken inne på app.mdg.no

Du kan bestille løpesedler til ditt lokallag, eller til deg selv og dele ut i postkassene i ditt nabolag. Inne i handlekurven i appen kan du velge om du skal få faktura til deg personlig eller til lokal/fylkeslag hvis du bestiller på vegne av dem (husk å avklare med styreleder!).

Løpesedlene er også fine å ha med på aksjon – for eksempel på stand eller gateaksjon. For å lære mer om ulike aksjonstyper kan du gå til mdg.no/grunnkurs

Bakside | Midtsider | Forside

Utbrett

Ingrid Liland knuser oljemyter! 

Opptak fra møter om oljepolitikk

Se: opptak fra temakveld om fornybar energi
Arild Hermstad, januar 2025

Se: Arbeidsplasser, inntekter og energi etter oljen
Opptak fra intern skolering med Eivind Trædal, 03.10.2024

Se: Temakveld om olje og fornybar energi
Opptak fra digitalt medlemsmøte med Ingrid Liland og Marius Heide, 30.09.2024


Se: Lansering av plan for utfasing av olje og gass
Opptak fra møte i Stavanger, august 2024
Se hele planen på mdg.no/oljeplan

Ofte stilte spørsmål om olje og næringsliv (FAQ)

(Klikk på spørsmålene for å lese svar)

Har MDG planer om å legge ned oljen i morgen?

MDG vil slutte å lete etter mer olje fra og med i dag, slik FN tydelig sier er nødvendig for å nå 1,5 graders målet, men vi ønsker ikke å legge ned all produksjon med en gang. Om verdens land skal klare å nå klimamålene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen, vil produksjon av fossilenergi bli ulønnsomt når etterspørselen faller, i tillegg til de økonomiske kostnadene av klimaendringer. Derfor vil vi sammen med arbeidstakerorganisasjoner, næringslivet, forskere og myndigheter sette ned en oljesluttkommisjon for å planlegge en kontrollert og gjennomtenkt utfasing av næringen slik at vi kan omstille oss på en forutsigbar måte og skape nye, grønne arbeidsplasser som kan vare i generasjoner fremover



Ønsker MDG å stoppe økonomisk vekst?

Selv om MDG er et parti som i større grad er kritisk til de negative følgene av økonomisk vekst enn andre partier, ønsker ikke MDG å stoppe økonomisk vekst. Vi mener at vi godt kan ha økonomisk vekst så lenge det skjer innenfor jordens og naturens tålegrenser. Dette kan gjøres ved å gå over til sirkulærøkonomiske prinsipper hvor man henter så få nye ressurser ut av naturen som mulig samtidig som man tilrettelegger for økt bruk av næringslivstjenester som ikke krever forbruk. Vi vil for eksempel fjerne merverdiavgiften på reparasjon, gjenbruk, kollektivtransport, journalistikk og kulturopplevelser. Ved å satse på effektivisering av de ressursene vi har i dag i tillegg til å gi gode rammer for næringer uten store fotavtrykk kan vi fortsatt tjene penger og skape jobber uten å ødelegge livsgrunnlaget vårt.  Les mer om vår næringspolitikk.



Burde ikke land med kull og dårligere oljeproduksjon endre seg først?

Klimakrisa kjenner ingen grenser, og poenget med Parisavtalen vi har forpliktet oss til er at alle land skal ta sitt ansvar for å kutte sine utslipp. Norge skal også være med på dugnaden, og det mener vi er den mest rettferdige måten å møte utfordringene på. Utfordringene vi står overfor krever at vi ikke kan vente på at noen andre begynner før vi tar vårt ansvar, og Norge er et land med unike økonomiske og teknologiske forutsetninger til å bli et internasjonalt forbilde i kampen mot klimaendringene. Har ikke Norge råd til å endre seg, så er det få andre land som har det også. Nylig har også FN bedt alle verdens land slutte å lete etter mer olje, og Norge er ikke et unntak. Les mer om hvordan vi vil jobbe for å sikre bærekraftig utvikling internasjonalt.



Hva vil MDG gjøre med olje som ikke forbrennes og blant annet blir til plast?

Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet lages av fornybare råvarer. MDGs politikk baserer seg på at vi skal kutte i forbruket vårt, inkludert oljeproduksjon og oljebaserte produkter. Produkter som produseres skal ha lengre levetid og repareres heller enn å byttes ut, plast skal resirkuleres og for en del produkter kan plast byttes ut med andre råvarer. På denne måten vil behovet vårt for oljebaserte produkter minske, og den siste rest av oljeproduksjonen må reserveres til produkter hvor det ikke finnes andre alternativer. Les mer om vår politikk for lavere og smartere forbruk.

Vil MDG bruke alle oljepengene på klimahandling?

Pengene fra oljefondet som Norge bruker i statsbudsjettet er ikke det samme som Norges oljeinntekter. De rene oljeinntektene er i år forventet å være omlag 10% av statens samlede inntekter. Disse oljeinntektene settes inn i oljefondet. Oljefondet forvaltes og investeres slik at det gir avkastning. I statsbudsjettet kan man bruke av oljefondet og målet er å bruke mindre enn verdiutviklingen til fondet slik at det fortsetter å vokse. Delen av statsbudsjettet som kommer fra oljefondet omtales ofte som overføringer fra oljefondet. MDG har laget et alternativt statsbudsjett som er litt større enn regjeringens statsbudsjett, men vårt budsjett og program bruker ikke opp oljefondets penger på klimatiltak. Det alternative statsbudsjettet til MDG ligger her.

Hva skal vi jobbe med uten oljejobbene?

Statistisk sentralbyrå anslo i 2020 at i underkant av 150.000 personer jobbet direkte eller indirekte med olje og gass i 2018. Dette tallet inkluderer både sysselsatte i oljeselskapene, direkte vare- og tjenesteleverandører, stillinger i offentlig, kommunal og sivil statlig forvaltning samt næringer som kun indirekte leverer varer og tjenester til olje- og gassindustrien men som ikke er spesialisert mot olje og gass.. De fleste nordmenn jobber derfor allerede i andre næringer enn oljen, og antall arbeidsplasser i næringen har sunket de siste årene. MDG mener at i en fremtid hvor etterspørselen etter olje vil synke, er det klokt å få flere bein å stå på, og bygge opp grønne næringer som kan vare lenge. MDG vil gjøre Norge verdensledende på flytende havvind som vi både kan utvikle i Nordsjøen og eksportere til resten av verden. I tillegg vil vi satse på grønn skipsfart, fangst og lagring av karbondioksid og andre næringer som kan kutte utslipp og samtidig skape jobber. Norge kan faktisk bli verdens første utslippsfrie sjøfartsnasjon. Vi trenger ikke se lengre enn til land som Sverige og Finland som klarer å ha høy levestandard helt uten produksjon av fossil energi - og vi mener Norge ikke trenger å være noe dårligere her.

Men norsk olje er jo ren, hvorfor skal vi slutte? 

Nei, 1 av 3 felt er skitnere enn verdensgjennomsnittet. Vi mener at de skitneste bør stenges først.

Men Europa trenger vår gass pga. krigen i Ukraina, hvorfor slutte med det? 

Det er sant, og vi er enige i å fortsette med det i 15 år til. Men EU skal redusere sine utslipp med 90–95 % innen 2040. I vår plan er de "reneste" av plattformene som leverer gass til Europa de siste som skal stenges. Vi mener det ikke er lurt eller ansvarlig å være det siste oljelandet, sammen med Iran og Russland og Saudi-Arabia.

Når vi elektrifisierer, så går jo utslippene ned. Da er det vel ingen grunn til å slutte?

Nei. Gassen som ikke blir brukt i gassturbinene ute på oljefeltene  vil i stedet bli eksportert til Europa - og bidra til klimaendringer. I tillegg vil det gjøre strømmen dyrere for folk og grønne næringer.

Fikser ikke markedet utfasing av olje automatisk når etterspørselen går ned?

Det er uansvarlig. Folk risikerer å miste jobben over natten hvis bunnen faller ut av markedet, slik det har skjedd før. Da står vi igjen med store feilinvesteringer og utrygge jobber. 

Hva skal vi leve av etter olja?

Det samme som de lever av i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland osv osv. Vi tror at næringslivet kommer til å fylle plassen, selv om det sikkert ikke blir like mye profitt - nesten ingenting er like lønnsomt som olja. Næringslivet skriker etter kloke hoder. Problemet er at så mange kloke hoder og investeringer går til olja.

Hva skjer med lokalsamfunnene når vi slutter med olje? 

Vi trenger lokale samarbeid for å finne lokale løsninger. Det kan ikke bestemmes nasjonalt. Det beste vi kan gjøre er å ha en plan som gjør at vi kan støtte lokalsamfunnene gjennom en gradvis omstilling.

Hvordan skal man nå klimamålene uten elektrifisering?

For å få balanse mellom klimakuttene og produksjonskuttene som sektoren må gjøre, er vi nødt til å si nei til mer elektrifisering av olje og i stedet må vi avvikle feltene, fordi vi klarer oss uten den lille produksjonen fra feltene som skriker høyest etter elektrifisering, som Brage og Draugen.

Hvordan skal man kompensere oljeselskapene som rammes?

Det generelle svaret på dette er at vi gjennom å i hovedsak bruke avgifter (CO2-avgift og en omstillingsavgift per produsert enhet) skal gjøre felt ulønnsomme å drive videre for operatørene, ca. i henhold til vår foreslåtte utfasingsplan. I tillegg har vi også grepet med å ikke fornye utvinningstillatelser på autopilot slik man har operert fram til nå. Verken avgifter eller det å si nei til fornyelser vil utløse kompensasjons- eller erstatningsplikt.


Et tilleggsmoment er at vi foreslår en ("mild") støtteordning for plugging og avvikling av felt, slik at selskaper ikke skal skyve denne relativt store utgiften foran seg. I dag finnes det felt som drives helt marginalt lønnsomt (eller noen år faktisk i minus) fordi det lønner seg i nåverdi å utsette avvikling.

08:09

Det viktige her er at utfasingsplanen der felt foreslås nedstengt i et visst tempo, er et resultat som krever bruk av politiske virkemidler.


Bekjempe fattigdom og utenforskap

Pitch: hvordan vil MDG bekjempe fattigdom og utenforskap?

Ulikheten øker i Norge og verden, og ett av ti barn i Norge vokser opp i fattigdom. Det er uakseptabelt!

Over hele landet kjemper MDG for et varmere Norge som er bedre for verden og for oss som bor her nå. MDG jobber for:

Jeg er opptatt av at alle mennesker skal ha like muligheter og at ingen skal trenge å legge seg sultne. Vår politikk gjør ikke at alle vil få mer, men alle skal ha nok.

Vi må kjempe for dem som ofte glemmes og sikre at alle som vokser opp føler seg som en del av et fellesskap. Norge må være solidarisk, samarbeide mer med Europa og øke støtten til både Ukraina og Palestina. Derfor stemmer jeg MDG.

Samtalestartere

Plakater som du kan bruke på stand og gateaksjoner blir snart klare til nedlasting i Aksjonsappen. Plakatene kan du printe ut selv eller få trykket opp på et lokalt trykkeri. Spør din reionkontakt hvis du vil ha hjelp

Spørreundersøkelse om å bekjempe familiefattigdom og utenforskap ligger i Aksjonsappen på app.mdg.no

Hvis du vil lære mer om samtalestartere og hvordan du finner dem i appen, kan du gå til mdg.no/grunnkurs

Klikk for å se hvordan spørreundersøkelsen ser ut.

✅ FØR DU STARTER: åpne mdg.no/faq og skroll ned til delen om Familiefattigdom så har du svar i bakhånd på de vanligste tingene folk lurer på Du kan også trykke på disse for å lese mer om forskjellen på oss og de andre partiene.

👋 INTRO: Vi i MDG har en liten spørreundersøkelse på gang om at 100 000 barn ikke har råd til å være med på fotballtrening, og vi vil gjerne vite hva du mener om våre tiltak. Vil du være med?

HVIS JA:

Vi er her fordi...

Er du klar?


SPØRSMÅL 1:

MDG vil doble den universelle barnetrygden og prisjustere den årlig. For enslige mødre og fedre betyr det at de får 1000 kroner mer i måneden pr. barn. I dag får enslige forsørgere og folk med lav inntekt skattefradrag, det mener vi må økes betraktelig. Vi vil også gjøre det enklere for folk som står utenfor arbeidslivet å få seg en inntekt, særlig innvandrerkvinner.

Hvis du satt i Stortingssalen, ville du stemt for disse tiltakene? 

Svar: Ja - Nei - Vet ikke 


SPØRSMÅL 2:

Hvor viktig syns du det er at politikerne prioriterer dette blant mange viktige saker de neste fire åra? 

Svar: Skala 1-4


SPØRSMÅL 3:

Hva er det viktigst for deg at politikerne gjør for å hindre at barn i Norge ikke vokser opp i fattigdom? 

Svar: Fritekst-svar


AVSLUTNING

Tusen takk for dine innspill!

Vi mener at det er en skam at verdens rikeste land ligger an til å bryte FNs bærekraftmål om fattigdom. Vil du skrive under for å doble og skattlegge barnetrygden? Du kan scanne QR kode her og signere hvis du vil. HVIS JA: si at de også kan huke av for å motta nye nyhetsbrev - man kan stoppe abonnementet når man vil. 

QR til mdg.no/velferd

Se: opptak fra temakveld om fattigdom og utenforskap
Med Arild Hermstad, februar 2025

Løpeseddel

Vår løpeseddel/brosjyre om å bekjempe fattigdom og utenforskap er på åtte sider og i trekkspillformat. Den er nå tilgjengelig for bestilling via butikken inne på app.mdg.no og koster 4 kr. per stk. Klikk for å se løpeseddelen.

Du kan bestille løpesedler til ditt lokallag, eller til deg selv og dele ut i postkassene i ditt nabolag. Inne i handlekurven i appen kan du velge om du skal få faktura til deg personlig eller til lokal/fylkeslag hvis du bestiller på vegne av dem (husk å avklare med styreleder!).

Løpesedlene er også fine å ha med på aksjon – for eksempel på stand eller gateaksjon. For å lære mer om ulike aksjonstyper kan du gå til mdg.no/grunnkurs

Bakside | Midtsider | Forside

Utbrett

FAQ - ofte stilte spørsmål

Klikk på spørsmålene for å se svar

Hva mener dere med å “doble og skattelegge barnetrygden”

Når vi dobler og skattelegger barnetrygden står de som trenger det mest igjen med mest penger. I dag vet vi at en tredjedel av de som får barnetrygd putter den på sparekonto samtidig som 96 000 barn vokser opp i fattigdom. Med skattelegging vil barnetrygden fortsatt være universell, men de som har lite vil få mer, fordi de som tjener mest må betale tilbake en del av barnetryden i form av skatt.  I tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget. 


Med en dobling, ville årets barnetrygd gått fra 21 000 til 42 000 kroner, som utgjør en økning på 1766 kroner i måneden.  Vi vil også øke den utvidede barnetrygden for enslige med 50 % - fordi vi vet at å være enslig forsørger er en risikofaktor for å være fattig. 


Politikk handler om prioriteringer og vi vil prioritere de som trenger det aller mest.

Hva med de som ikke har barn?

Vi har mange gode tiltak som ikke handler om familie og barn. Noen eksempler er:

Blir ikke folk late av å få penger uten krav? 

Nei, vi tror ikke at folk blir late av å få penger. MDG har et grunnleggende positivt menneskesyn og mener at de fleste ønsker å bidra. Et anstendig sikkerhetsnett gir trygghet, mulighet til å komme i jobb, delta i samfunnet og leve verdige liv.

Dagens NAV-system er preget av mistillit og en forestilling om at folk vil utnytte ordningene. Fattigdom er dyrt – både for enkeltpersoner og for samfunnet. Det er bedre om alle kan yte etter evne og få etter behov.

Hvordan vil dere gjøre det enklere for folk å komme i jobb?

Vi vil senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet gjennom flere tiltak, blant annet:

Hva mener dere om boligpolitikk?

Boligpolitikken i dag er urettferdig. Den belønner de som allerede eier, mens de uten «foreldrebank» ofte stenges ute fra boligmarkedet. Vi vil styrke rettighetene til leietakere og gjøre det lettere å leie trygt og langsiktig. Derfor ønsker vi å etablere offentlige og non-profit utleieselskaper, innføre flere leie-til-eie-ordninger og bygge flere studentboliger, siden dagens dekning er for lav. Vi vil også øke skatten på sekundærboliger for å dempe spekulasjon i boligmarkedet. I tillegg vil vi legge til rette for flere sosiale boligløsninger med fellesområder, fordi mange bor alene, og 

Mer om bolig her.

Klima

Ekte klimapolitikk er å ta vare på folk. Vi skal lage velferd uten å slippe ut klimagasser og ødelegge livsgrunnlaget vårt.


Det politikere gjør i dag bestemmer om vi kommer trygt fram til et nullutslippssamfunn der vi tar vare på hverandre. Politikerne som har styrt til nå har allerede gjort klimaet ustabilt og det truer samfunnet og verdikjedene som livene våre er avhengig av. 


Men vi vet hva som skal til! Vi må fase ut fossil energi, verne natur og fri oss fra overforbruket.


Folks livsgrunnlag må komme først. Det er politikkens viktigste oppgave. 


Derfor må vi:


Vi står foran det største samfunnsprosjektet i vår tid. Vi lykkes med det hvis alle krefter samarbeider om en rask og trygg omstilling. Jeg stemmer MDG fordi vi må ha ny, politisk kurs som spiller på lag med skaperkraften og solidariteten i oss alle.  



Opptak fra møter om klimapolitikk

Se: opptak fra temakveld om fornybar energi
Arild Hermstad, januar 2025

Se: Opptak fra  møte om strømeksport og nettkapasitet
Oktober 2024

Se: Opptak fra møte om ENØK
Oktober 2024

Se: Opptak temakveld om samferdsel
Arild Hermstad, oktober 2024

Den grønne ideologien (bakgrunnsinfo, ikke hovedsak)


«Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»


Miljøpartiet De Grønnes vedtekter, § 1

Fra Miljøpartiet De Grønnes stiftelsesmøte på Rondetunet 29.10.1988

Kort forklart

Grønn ideologi bygger på prinsippene om økologisk bærekraft, sosial rettferdighet, grasrotdemokrati og ikkevold. Den tar utgangspunkt i at menneskelig aktivitet må tilpasses naturens tåleevne for å sikre en levedyktig planet for fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst vurderes ikke som et mål i seg selv, men snarere i lys av miljømessige og sosiale konsekvenser. 

I tillegg vektlegger grønn ideologi sosial inkludering, likestilling og solidaritet med både mennesker og andre dyr. Makten bør desentraliseres, og politiske beslutninger tas nærmest mulig de som påvirkes. Økonomiske systemer bør prioritere livskvalitet og fellesskap framfor kortsiktig profitt, og teknologisk utvikling bør styres av etiske hensyn. 

Gjennom ikkevoldelig aktivisme og demokratisk deltakelse søker den grønne bevegelsen å skape en verden der mennesker lever i balanse med naturen og hverandre.

Se: opptak fra temamøte om grønn ideologi
med Kristoffer Robin Haug, mars 2025


Rød, blå, grønn eller grå? I opptaket viser Kristoffer Robin hvordan grønn ideologi er motpolen til den grå.

Prinsipprogrammet

Miljøpartiet De Grønnes politikk baserer seg på den grønne ideologien og et prinsipprogram som vedtas av Landsmøtet og revideres ca. hvert tiende år. Det tar utgangspunkt i tre grunnleggende solidaritetsprinsipper:

Hele prinsipprogrammet finner du her. 

Under kan du lese noen utdrag.

Det gode, grønne liv

(klikk for å lese innledningen)

I samfunnet vi ønsker oss kan alle leve gode liv innenfor naturens tålegrenser. Demokratiet, økonomien og sivilsamfunnet virker sammen og utløser livsglede og skaperkraft.


Det grønne samfunnet spiller på de gode kreftene i mennesket. De beste løsningene blir til i samarbeid mellom folk, bedrifter, organisasjoner og land. Det er kort avstand fra engasjement til påvirkning og makt. Vi har høy tillit til hverandre. Mangfold og meningsbryting er lærerikt og et gode.


Mennesker lever og utvikler seg i meningsfulle fellesskap. Vi har ansvar for og bidrar i lokalsamfunnet. Samtidig får vi støtte og hjelp når det trengs. Vi bygger de nære fellesskapene våre på en måte som også er god for mangfoldet av mennesker og arter på hele jorden.


I det grønne samfunnet har mennesker mulighet til å leve fritt som seg selv. Den enkelte har rom til å finne og dyrke sine interesser, og mulighet til å oppleve mestring i alle livets faser. Den enkelte kan sette egne ideer ut i livet eller delta i samfunnets mange virksomheter. Det er naturlig og verdifullt at folk skaper, med hendene, med hodet og med hjertet. Sammen forvalter vi livsgrunnlaget og velferden, Et medmenneskelig samfunn er et samfunn der vi tar vare på hverandre. Vår politikk er basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med alle mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.

1. Naturen vi er en del av 

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Vi lever på en unik og vakker planet. Her er vi del av det utrolige mangfoldet av liv, og avhengige av sammensatte og sårbare økosystemer. De siste århundrene har mennesket satt store avtrykk. Dermed har vi også et stort ansvar for livet på jorden.

Mennesket må forvalte jordens økosystemer slik at de overlates i bedre stand til neste generasjon. Vi skal ikke eksperimentere med hva jorden kan tåle av menneskeskapte klimaendringer, naturinngrep og forurensning. For å verne om muligheten til å leve gode liv må vi raskt og rettferdig tilpasse levesettet vårt til naturens tålegrenser.

2. Et levende demokrati

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Demokratiet skapes av at mennesker har innflytelse i samfunnet de er en del av. Et godt grasrotdemokrati gir økt tillit. Det bidrar også til å utløse menneskets evner til å ta vare på hverandre, samarbeide og skape.


Folket er ikke bare produsenter og konsumenter av samfunnets varer og tjenester. De trenger å delta i og ha innflytelse i beslutningsprosesser som angår fellesskapet.Bred demokratisk deltakelse i ulike former gir best mulige og legitime beslutninger. Styresmaktene må utgå fra innbyggerne og tjene allmenne interesser.


Det norske demokratiet bygger på historiske bevegelser som har bidratt til å styrke og utvide menneskerettigheter, likestilling og velferd. Vi har fått sterke tradisjoner for samarbeid og mulighet til deltagelse.

Miljøpartiet De Grønne bygger videre på denne arven. Som del av en større internasjonal grønn partifamilie, med røtter i miljøbevegelsen, fredsbevegelsen og kvinnebevegelsen, vil vi utvide demokratiet. Slik vil vi skape en politikk for likestilling og i solidaritet med utsatte grupper, fremtidige generasjoner og naturen.

3. Grønn økonomi

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Målet for en grønn økonomi er å sørge for gode liv for alle, nå og i fremtiden. Jordens ressurser må forvaltes og fordeles slik at vi ivaretar menneskerettigheter og tar hensyn til naturens tålegrenser. Innenfor disse rammene skal en grønn økonomi bygge opp under kreativitet, samarbeid og skaperkraft.


Økologisk og sosial bærekraft må være like viktige styringsmål som økonomisk bærekraft, både nasjonalt og lokalt.

4. Et mangfoldig og inkluderende samfunn

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Miljøpartiet De Grønne er et interseksjonelt feministisk og anti-rasistisk parti, og jobber for likestilling og likeverd på tvers av ulike grupper. 

Alle mennesker har rett til å ta egne valg, uttrykke seg fritt, skape og få støtte til å forme egne liv, delta og utøve sine samfunnsplikter. Denne friheten omfatter de sosiale, kulturelle, intellektuelle og åndelige aspektene av tilværelsen, og også de materielle. Alle mennesker har en iboende og ukrenkelig verdi. Ulike grupper er først og fremst medmennesker og skal behandles deretter. En blomstrende frivillighet i all sin prakt, utøvet gjennom bl.a. idrett og politikk, er alle produkter av frihetene vi ofte tar for gitt i Norge.

Prinsippene i FNs menneskerettighetserklæring og Grunnloven skal regulere fredelig, demokratisk og likeverdig sameksistens. Et inkluderende samfunn legger disse til grunn og likestiller FN-konvensjonene for kvinner, barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne i den norske menneskerettighetsloven. Barns rettigheter er særlig sårbare for krenkelser, og deres rett til medvirkning skal ivaretas.

Mangfold er verdifullt, men kan også utfordre oss. Kulturell, religiøs, språklig og kroppslig variasjon kan gjøre oss mer robuste og kreative som fellesskap, gitt at vi møter hverandre med åpenhet, respekt og toleranse. Kultur, tradisjon og religion må samtidig aldri forstås som en unnskyldning for å utøve diskriminering, bryte menneskerettighetene eller undergrave demokratiet. Ingen samfunn eller kulturer er uforanderlige eller entydige. Alle har potensial for positiv utvikling. 

5. Meningsfulle liv i et trygt velferdssamfunn

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Et trygt fellesskap gir grobunn for meningsfulle liv. Samfunnet skal gi gode tilbud innen både oppvekst, arbeid, helse, bolig og samferdsel. En velferdspolitikk som sikrer og ser slike tilbud i sammenheng, gir den enkelte frihet og mulighet til å ta ansvar for oss selv og hverandre. 


Et grønt samfunn bygger videre på den nordiske velferdsmodellen, hvor det offentlige tilbudet og universelle løsninger utgjør hjørnesteinen. Det er et offentlig ansvar å sikre grunnleggende rettigheter og materiell trygghet. Offentlige, private, ideelle og uformelle tilbydere kan samtidig utfylle hverandre, samarbeide og berike velferdsstaten.

Fritiden er avgjørende for å leve gode liv, ta vare på hverandre, og holde oss informert og engasjert i lokalmiljøet og samfunnet. Produktivitetsveksten bruker vi i dag til et stadig økende overforbruk. Nå må vi prioritere livskvalitet og tid foran økt materielt forbruk.

6. En aktiv fredspolitikk

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Økologisk og sosial bærekraft, demokrati, menneskerettigheter og respekt for liv er forutsetninger for å skape varig fred. Ikkevold er både et ideal og et viktig verktøy. Ikkevoldelig motstand og dialog kan dempe og løse konflikter når de oppstår. Samhandling og gjensidig forståelse mellom stater kan redusere behovet for voldsmakt til et minimum, og bidra til at folk vil leve sammen i fred.


Dialog og ikkevoldelig motstand og arbeid kan dempe og løse konflikter når de oppstår. Opplysningsarbeid, samhandling og gjensidig forståelse mellom folk og stater kan redusere behovet for voldsmakt til et minimum, og bidra til at folk vil leve sammen i fred.


Økt internasjonal samarbeid og sterkere internasjonale organisasjoner kan være viktige steg på veien. Norge skal bidra med en aktiv fredspolitikk i internasjonale fora og bygge videre på vår tradisjon for å legge til rette for fredsforhandlinger. Samtidig er fred mer enn fravær av krig. Når regimer utsetter sine egne borgere for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har verdenssamfunnet rett og plikt til å gripe inn. Norge har et moralsk ansvar for å støtte ikke-voldelige, pro-demokratiske bevegelser rettet mot autoritære regimer.

7. Internasjonalt samarbeid

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Vi er en del av et globalt fellesskap. Internasjonalt samarbeid er en forutsetning for solidaritet og for vår mulighet til å leve gode liv i Norge. Det gjelder ikke bare i møtet med klimaendringer, men også når det gjelder tap av natur, arbeidet mot fattigdom og for fred, demokrati og menneskerettigheter. 


Ressurser og velstand er svært skjevt fordelt i verden. De som har minst ressurser og har forurenset minst rammes ofte hardest. Klima- og naturkrisen rammer ulikt og urettferdig. Internasjonal samhandling skal motvirke urettferdighet globalt og lokalt.

8. Digitale rettigheter

(klikk for å lese innledningen til kapittelet)

Prinsippene for et godt samfunn gjelder også for den delen av livet vi lever i digitale rom. Deltagelse i den digitale sfæren innebærer både ansvar og rettigheter. 

Avslutning

(klikk for å lese avslutningen)

Grønn politikk kan aldri være endelig utarbeidede løsninger på alle eksisterende og fremtidige utfordringer. Vi har derfor en ydmyk og lyttende holdning i møte med mennesker, kunnskap og sivilsamfunn – som den internasjonale miljø-, freds- og solidaritetsbevegelsen – slik at vår politikk stadig utvikles i møte med nye tider, ny innsikt og ny forståelse.

Global Greens
Miljøpartiet De Grønne er en del av en internasjonal, grønn bevegelse bestående av grønne partier over hele verden: Global Greens. Til sammen er det mer enn hundre grønne partier og vi har over 400 folkevalgte representanter i nasjonalforsamlinger. Vi har et felles prinsipprogram, Global Greens Charter og møtes til kongresser med jevnlig mellomrom – sist i Seoul i 2023.

Global Greens Charter
We, as citizens of the planet and members of the Global Greens,

United in our awareness that we depend on the Earth’s vitality, diversity and beauty, and that it is our responsibility to pass them on, undiminished or even improved, to the next generation

(Klikk for å lese hele innledningen)

Recognising that the dominant patterns of human production and consumption, based on the dogma of economic growth at any cost and the excessive and wasteful use of natural resources without considering Earth’s carrying capacity, are causing extreme deterioration in the environment and a massive extinction of species 


Acknowledging that injustice, racism, poverty, ignorance, corruption, crime and violence, armed conflict and the search for maximum short term profit are causing widespread human suffering 


Accepting that developed countries through their pursuit of economic and political goals have contributed to the degradation of the environment and of human dignity Understanding that many of the world’s peoples and nations have been impoverished by the long centuries of colonisation and exploitation, creating an ecological debt owed by the rich nations to those that have been impoverished 


Committed to closing the gap between rich and poor and building a citizenship based on equal rights for all individuals in all spheres of social, economic, political and cultural life 


Recognising that without equality and justice for all no real democracy can be achieved 


Protecting human dignity and the value of cultural heritage 


Upholding the rights of indigenous people and their contribution to the common heritage, as well as the right of all minorities and oppressed peoples to their culture, religion, economic and cultural life 


Convinced that cooperation rather than competition is a pre-requisite for ensuring the guarantee of such human rights as nutritious food, comfortable shelter, health, education, fair labour, free speech, clean air, potable water and an unspoilt natural environment 


Recognising that the environment ignores borders between countries and 


Building on the Declaration of the Global Gathering of Greens at Rio in 1992 


Assert the need for fundamental system change as well as change in people’s attitudes, values, and ways of producing and living 


Resolve to promote a comprehensive concept of sustainability which: 


Affirm our responsibility to one another, to the greater community of life, and to future generations 


Commit ourselves as Green parties and political movements from around the world to implement these interrelated principles and to create a global partnership in support of their fulfillment.