Sosiale medier

Her får du anbefalinger og tips hvordan kandidater, fylkeslag og lokallag kan lykkes med sosiale medier i 2025-valget. Det er stor forskjell på lokallag og kandidater, så for noen kan denne guiden virke overveldende, mens den for andre kan virke for grunnleggende. Uansett håper vi den vil gi noen gode tips, og ikke minst inneholde lenker til hvor man kan lære mer og diskutere/samarbeide videre.

Dette handler primært om organisk innhold i sosiale medier – altså ikke annonser, men ting vi legger ut på vanlig måte på Facebook, Instagram eller andre kanaler. Det kan være video, foto med tekst, grafikker eller ren tekst. 

Har du spørsmål, bruk fellesskapet i Facebook-gruppen MDG sosiale medier-admins eller #some på Slack. 

Oppsummert:

1. Å faktisk snakke med velgere er viktigere enn sosiale medier (som hovedregel). 

   • Folk blir mye mer overbevist av å snakke med noen enn å se noe på internett, så prioriter slik aktivitet først. Innhold i sosiale medier har veldig usikker effekt, mens vi vet det fungerer å snakke fysisk med velgere. 

   • Prøv alltid å bruke innsatsen i sosiale medier til å få til velgersamtaler digitalt. Lag gjerne innhold der du spør folk enkle spørsmål der du faktisk er nysgjerrig på å høre svarene. Start samtaler, og prioriter å svare de som faktisk virker interessert.

   • Godt og inspirerende innhold i sosiale medier er nyttig for å rekruttere flere til å bli med på valgkamp, og trolig bidra til å overbevise noen (få).

2. Ta bilder og video av kandidatene tidlig og ofte.

   • Det gjør det lettere å lage bra innhold, både digitalt og til trykk. Samle alt relevant som allerede finnes og planlegg å ta nye bilder når våren er godt i gang. (Vinterbilder passer ikke i august/september). 

3. Prioriter digitalt innhold som har et spesifikt og viktig mål. 

   • F.eks. å skaffe frivillige, minne folk på hvor de kan stemme eller spre vårt budskap om en viktig valgkampsak.

   • Vis hvor gøy og viktig velgermøter og annen bakkevalgkamp er! Del det skamløst og inspirer flere til å bli med.

4. Video er aller best. 

   • For tiden er det video som i størst grad treffer nye mennesker, altså andre enn dine ivrigeste følgere. Skal du fange oppmerksomheten til nye velgere i sosiale medier, er det sannsynligvis video det må skje med. Prøv bli komfortabel med å filme deg selv snakke i kamera. Organisering i MDG, info og argumenter til støttespillere ol. kan man fortsatt nå ut med med bilder/grafikk, men også her kan video være bedre. 

   • Video trenger ikke være avansert filmproduksjon.Vær deg selv og snakk ærlig, kort og konsist om lokale saker, gjerne “on location”.

   • Bruk en app som tekster automatisk, så tar det ikke mye tid – eller dropp å tekste, det kan fungere greit om du har en god “hook” helt først i filmen.

   • Bruk alle plattformene du har mulighet til å bruke. Prøv deg frem og bli inspirert av hva andre gjør på plattformen. Gjør mer av det som fungerer, og dropp det som ikke fungerer.

   • Se på flinke MDGere som Jonas Ali Ghanizadeh, Frøya Skjold Sjursæther og Eivind Trædal for grep du kanskje også kan bruke.

5. Prioriter videoplattformer som Tiktok og Instagram og grupper på Facebook.

6. Lage innhold? Følg grafisk profil og ta i bruk malene – eller publiser helt “rått” innhold.

   • mdg.no/profil inneholder alt av info.

   • mdg.no/grafisk_produksjon lærer deg hvordan du ganske enkelt lager grafisk innhold.

   • Bruk Canva til å lage stillgrafikk hvis du ikke har lært deg Figma allerede. 

   • Er det for mye å sette seg inn i? Det går også fint an å legge ut rene bilder og videoer og vanlig følgetekst (den du skriver inn i tekstfeltet på Facebook eller Instagram).

7. Gi og få hjelp fra andre.

   • Bli med i og bruk Facebook-gruppen MDG sosiale medier-admins.

8. Oppsøk publikum der de er digitalt. 

   • Bruk lokale Facebook-grupper og kommentarfelt, f.eks. hos lokalmedia. Ikke forvent at folk ser det dere publiserer på egen side/profil.

9. Å treffe mange potensielle velgere med betalt innhold fra lokale sider er vanskelig. 

   • Nasjonalt kan målrette annonser mot mennesker som “likner på” folk som har engasjert seg i spesielle temaer tidligere, og skal derfor ta seg av annonsering. Ta kontakt med sindre.buchanan@stortinget.no for mer informasjon.

Se også: Sjekkliste  |  Tips og triks  |  Kommentarfelt

For viderekomne: Slik kan “redaksjonen” jobbe  |  Innholdsproduksjon fra A til Å  |  Hvordan jobbe med kampanjer?

Hvor mye tid skal vi bruke på sosiale medier?

Bakkevalgkampen er det aller viktigste kandidater og lokal- og fylkeslag bruker tid på. Organisk innhold til sosiale medier bør ikke prioriteres høyt. De fleste kontoer vil ikke nå mange nye velgere med innholdet sitt, men først og fremst treffe eksisterende følgere – og dermed bidra til mer engasjement i den viktige bakkevalgkampen.

Det er likevel gode argumenter for å lage godt, organisk innhold:

• Sosiale medier krever spissing av budskapene våre, som kan være nyttig også ellers i valgkampen.

• Å lage godt innhold som følgerne liker kan øke det generelle engasjementet i valgkampen og mobilisere flere frivillige. Man kan også få vist frem og motivert de frivillige.

• Lager vi innhold som våre ivrigste følgere vil dele videre med sine venner, vil i alle fall noen nye mennesker eksponeres for våre gode budskap, og forhåpentligvis fra et mellomledd de liker. 

Foto- og videobank

Skal vi nå ut med budskapet på internett, må vi vise hva vi snakker om, samt hvem som snakker. Det betyr at alle lokallag bør ta masse bilder i sitt lokalmiljø, både av politikerne/kandidatene og av steder folk kjenner igjen. Mobilbilder går an, men jo bedre bilder, jo bedre innhold. Du finner fototips her. 

MDGs nasjonale fotoarkiv ligger på mdg.no/fotoarkiv. Har dere mange bilder lokalt, kan det være en idé å laste opp bildene i et system der de lett kan fås tak i av flere. Nasjonalt bruker vi Google Photos, som alle @mdg-adresser automatisk har tilgang til. Bildene kan lastes opp der og legges i et eller flere album som enkelt kan gjøres tilgjengelig for alle som får lenken, også på mobil. Bildene blir også scannet og sortert av kunstig intelligens, slik at man kan søke på f.eks. “sykkel” og få opp bilder av sykler.

Prioriteringer

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal prioritere å lage av innhold. Legg mest jobb i innholdet som har et spesifikt og viktig mål, som f.eks. 

• å spre et standpunkt om en lokal sak folk bryr seg om (ikke liten detalj fra budsjettet som få har hørt om)

• lar folk bli bedre kjent med en kandidat 

• å skaffe frivillige. 

I alle valgårets faser lager vi innhold som forteller om oss og vår politikk, men vi er bevisst på hvilken modus folk er i når vi ordlegger oss og ber om ting. Folk flest starter jo ikke å tenke mye på valget før valgkampen starter for alvor. 

April-juni er en viktig rekrutteringsfase. Valget rykker nærmere, og de som er ekstra interessert bør plukkes opp tidligst mulig som frivillige. Ta video og bilder fra valgkampaktiviterer og del det – hvis hvor gøy det er å være med på aksjoner i MDG! Husk å si hvordan man kan bli med – jo lavere terskel, jo bedre.

Vi må engasjere og aktivere de som kan spre budskapene våre til flere, både digitalt og som frivillige i bakkevalgkampen. I denne fasen er det fint å avslutte poster med oppfordring om å 

• dele innholdet med en venn, 

• ta kontakt for å få vite mer/bli frivillig

• komme på et arrangement (kan også være et nasjonalt!)

Fra 11. august åpner forhåndsstemmelokalene. Derfra og ut er den aller viktigste jobben vår å mobilisere folk til å faktisk stemme på oss.

• Først fokuserer vi på muligheten for å tidligstemme, deretter forhåndsstemme, og til slutt stemme på valgdagen. 

• Samtidig gir vi de som har stemt ting å gjøre for å få flere til å stemme på MDG, som å snakke med venner, dele innhold osv. 

Lag gode videoer, enkelt!

Å lage video kan faktisk være både raskt og enkelt - og det kan være det som når ut til flest mennesker utenfor partiet. “Folk som filmer seg selv mens de snakker om ting” har blitt den vanligste sjangeren på internett, og våre kandidater kan godt lage innhold på denne måten. Mange flere enn før har på lyd når de ser på, og det betyr at man ikke MÅ tekste videoen om man ikke vil bruke tid/betale for en app (men det er selvsagt best). 

Her er det viktigste for å lykkes med video:

• Film helst i høydeformat. De fleste ser på mobil.

• Ikke film for tett på eller for langt unna fjeset. Gjerne være i bevegelse, det gir nesten alltid mer spennende videoer, folk lurer på om det kanskje kommer til å skje noe spennende. Stå stille er litt kjedelig. Vær gjerne på et spennende sted med relevans for det du snakker om. På kontoret er litt kjedelig. Men ta et testopptak og sjekk om lyden er god. 

• Si, gjør eller vis noe som fanger oppmerksomheten med en gang. Folk scroller videre om de ikke blir grepet av noe.  Noe de ikke visste fra før, en overraskende mening el. Tusen sjangre – velg gjerne en stil som folk etter hvert kan kjenne igjen. Du må tilby folk noe av verdi:

• Vær kort og konsis, med mindre du har en genuint spennende historie å fortelle (du avslører noe, hva som egentlig skjedde, hvorfor denne benken kosta 458 millioner). 

• Memorere et manus eller freestyle? Opp til deg! Aller, aller best er nok å snakke rett fra hjertet, om du kan. 

• Du kan ta alt i ett “take”, eller sette sammen flere klipp etterpå. Du kan enkelt trimme og redigere sammen flere klipp til en ferdig film f.eks. med Reels-verktøyet i Instagram-appen, eller i CapCut (TikToks redigeringsprogram), også om videoen skal ut på en annen plattform.

• På Facebook: Hvis videoen er om noe som er aktuelt lenge, legg den ut som en Reel. Hvis den primært er dagsaktuell, legg ut som vanlig videopost. På Instagram blir alle videoer nå Reel uansett.

• Du kan tekste filmen med apper som Captions AI. Velg en nøytral stil på teksten, eller hvis du er veldig fingernem: Legg inn MDGs farger. 

Andre enkle ting du kan gjøre:

• Gå live? Forholdsvis enkelt og etter hvert veldig vanlig, i alle fall på Tiktok. Egen testemodus som gjør det mindre skummelt!

• Svare på kommentarer med video. Ganske bra format, du svarer på noe noen faktisk lurer på og får en anledning til å utdype noe.

• Slenge deg på en trend? Kan være gøy hvis det ikke blir krampeaktig.

Det finnes en mal for video i Premiere her, men den er lite i bruk nasjonalt. For de fleste er nok “mobilproduksjon” mer aktuelt.

Hvor skal man være aktiv?

Vi har ikke noe fasitsvar på hvor du/dere får mest ut av innsatsen digitalt. Nasjonalt prioriterer vi vi korte videoer som vi publiserer nokså likt på alle eller flere av kortvideoplattformene (Facebook Reels, Instagram Reels, TikTok, Youtube Short og Snapchat), litt avhengig av tema. Optimalt burde man lage unikt innhold tilpasset trendene på hver plattform, men det er neppe realistisk for mange. Eventuelt kan man velge 1-2 plattformer man kjenner og har tro på, og satse på det. 

På Facebook anbefaler vi å publisere stoffet først på FB-sidene/kontoene som har mest engasjement. Det kan være kandidaten(e)s private konto, en politikerside (“page”) eller lokallagets side/page), avhengig av hvordan sidene brukes lokalt i dag og hva kandidatene er komfortable med. Deretter kan postene deles med egen tekst på andre kontoer.

En FB-post kan også legges ut fra to kontoer samtidig, hvis du publiserer fra Meta Business Suite. Obs: Fungerer bare med Sider, ikke private profiler. 

Vel så viktig som å legge ut på egne sider er å bruke lokale Facebook-grupper og etablerte kommentarfelt, f.eks. hos lokalmedia. Ikke forvent at folk ser det dere publiserer på egen side! Oppsøk stedene der utvikling i byen/bygda og samfunnsstoff diskuteres og del stoff der. Pass på å følge eventuelle retningslinjer og unngå at det føles som “spam”. Spre vår politikk og delta konstruktivt i debatten. Bruk helst kandidatenes kontoer, det føles mer ekte, og det kan bli en bedre tone i responsen.

På Instagram kan du legge til flere samarbeidspartnere/collaborators når du publiserer fra mobil. 

TikTok er en mulighet dersom man har folk på laget som liker og kjenner plattformen godt, men algoritmen er veldig uforutsigbar, og det er vanskelig å si hvem og hvor mange man vil nå. Tonen i kommentarfeltet her kan være veldig hard. Tiktok er stedet det er lettest å “gå viralt”, men det er ingen garanti for at det vil skje med deg/dere.

For å bruke TikTok uten å være redd for overvåking, kan du produsere filmene i redigeringsapper og så publisere via nettleseren på en PC/mac. Eventuelt kan du filme og redigere på din vanlige telefon, og installere TikTok på en en gammel mobil uten noe sensitivt innhold på for å publisere. Du kan f.eks. overføre videoer ved å laste opp i Google Drive, og logge på Drive med en ny og ellers tom Google-bruker på TikTok-telefonen, som du deler klippene med.

Nasjonal har vi kuttet ut X/Twitter. Mange har tatt i bruke BlueSky i stedet, det kan du også gjøre for å dele korte tanker, nyheter, kommentarer, utspill og å delta i diskusjoner.

Sjekkliste 2025

1. Har vi som skal lede valgkampen en felles forståelse om hvilken rolle sosiale medier skal spille, samt omfanget?

2. Er alle i “teamet” oppdatert på valgkampstrategien og de viktige sakene lokalt?

3. Har vi tydelige nok roller med avklart ansvarsområde?

4. Hvis forskjellige mennesker jobber med digitalt og bakke: Har vi god dialog, så budskapene folk ser her og der harmonerer?

5. Har vi gode bilder og video av kandidatene, ute blant folk og i relevante miljøer?

   • Les flere fototips her!

6. Har vi oversikt over alle potensielle fotomuligheter med kandidatene fremover?

7. Hvis vi skal lage innhold med grafiske elementer og tekst, har vi sett og tatt i bruk den grafiske profilen til MDG?

Kommentarfelt

Vi oppfordrer de som stiller til valg og liker å formidle grønn politikk i kommentarfelt om å gjøre det på lokale, regionale og nasjonale sider. Typ: "Her i Gloppen har vi stemt mot vindmøller, men vi foreslår i stedet å øke produksjonen av fornybar...."

Noen prinsipper for å bidra på denne måten:

1. Hvis du tenker “må jeg gjøre dette også?!”, så er svaret nei, dropp det. Det er mange kandidater og det beste er at de som svarer er de som liker det.

2. Svar når du er litt optimistisk og unngå å svare hvis du er irritabel og nede i en dump.

3. Still åpne spørsmål og anta alltid at den du skriver med er engasjert i å få et bedre miljø. "Hva er viktig for deg der du bor?" Du kan bli overrasket over svaret.

4. Svar de som er positive, de som stiller spørsmål og de som har en konkret påstand. Unngå å svare de som har skrevet noe stygt, det vil uansett bli slettet.

5. Del eksempler fra din kommune og ditt fylke. Ikke prøv å forklare politikken i en annen by. "De fra Oslo vil sikkert svare selv, men i Tromsø har vi tenkt..."

6. På din personlige profil bør du slette stygge kommentarer, men ikke nødvendigvis kritiske kommentarer. Spør gjerne på Slack om du er i tvil eller vil ha hjelp til å svare.

7.  #kommentarfeltgjengen

• På de nasjonale sidene lager vi derfor kun et team med digitale søppelplukkere. Dette er den perfekte oppgaven for de som på grunn av helse eller omsorgsoppgaver ikke kommer seg på aksjoner, men har en del tid.

• Meld fra til suzanne@mdg.no om du vet om noen som er samvittighetsfull og kan delta på denne måten.

• Ps: Kommentarer med trusler skal meldes fra om via partiets rutiner for trusler og hets. Hvis det ser ut som noen som troller faktisk vet hvor en politiker er, så nøl ikke med å ringe noen sentralt for å varsle.

8. Vi er politikere, ikke forskere. Ja, vi setter oss inn i faktagrunnlag, men vi skriver ikke naturfagsoppgaven din eller gjør research for deg når du stiller stadig vanskeligere spørsmål.

Se også: Rutiner for trusler, hets og sikkerhet

Konkrete tips og triks

1. Unngå bilder du ikke har rettigheter til!

   • Du har neppe lov til å publisere skjermdump fra en nettavis, da bildene er beskyttet av opphavsrett. MDG har tidligere fått flere krav fra NTB etter å ha publisert skjermdump. Dette er likevel noe veldig mange gjør, blant annet på Instagram, men spør i alle fall mediet før du publiserer bilder de har rettighetene til. Kanskje er de bare glade for et par ekstra lesere.

2. Du kan finne gratis illustrasjonsbilder på sider som Unsplash, Pixabay eller ved å søke etter Creative Commons-bilder på Google. 

   • Husk å dobbeltsjekke hva lisensen krever selv om bildet dukker opp i et slikt søk. 

   • Vær kritisk ved valg av illustrasjonsbilder. Ting må se ut som Norge, oppleves “ekte” og være i tråd med vårt uttrykk. Sjekk så godt du klarer at bildet ikke har en kontekst eller historie du ikke er klar over.

3. Utforsk Meta Business Suite for Facebook og Instagram, om dere ikke allerede har gjort det.

   • Det er et ryddig og fint sted å publisere eller forhåndsplanlegge innlegg (ikke Stories, dessverre) til de to plattformene. 

4. Unngå vanlig lenkepost (der lenken blir en stor boks med bilde folk kan klikke på) hvis saken er bak betalingsmur, hvis noen andre enn oss dominerer bilde og overskrift eller hvis vi kommer litt dårlig ut. 

   • Det er da bedre å lage en egen plakat/bilde og en egen tekst med budskapet vårt (evt. med tekstlig referanse til at det er et oppslag i avisa), og heller legge lenken i kommentarfeltet under posten. 

   • Det øker sjansen for at folk leser det vi vil si om saken.

   • Dersom det er en veldig god sak for oss og det er ønskelig at folk går inn og leser saken/innlegget, og MDG kommer veldig godt ut av den, og saken er åpen for alle, kan lenkepost selvsagt brukes.

5. Ikke legg inn lenke i følgetekst på Instagram, den kan ikke klikkes på. Lenke må legges inn i Website/Nettside-feltet på profilen/(“bio”) på Instagram, og dere kan henvise til denne i følgeteksten. Men vit at terskelen for å forlate Instagram for å gå inn på en annen lenke er høy - si det du vil si på IG. 

Lykke til! Under følger tre eldre bonuskapitler, som er mest aktuelle for litt større og/eller ambisiøse lag.

Bonuskapittel 1: For de som jobber sammen om innhold – slik kan “redaksjonen” organisere arbeidet

Noen lag har allerede gode rammer rundt innholdsproduksjonen, og trenger kanskje ikke endre totalt på noe som fungerer. I dette kapittelet kan det likevel være tips å hente, selv om det kanskje er aller mest aktuelt for de som starter med ganske blanke ark.

Hvert lag som ønsker å jobbe systematisk med sosiale medier bør ha en “redaktør” for dette. I et mediehus er redaktøren den som følger opp at ting blir laget (av andre), kontrollsjekker innholdet og gjør selve publiseringen. Vi bør tenke litt på samme måte. 

Oppgaven kan gå på rundgang, men det beste er nok å ha én slik redaktør. Det betyr ikke at vedkommende må produsere alt, men at den er navet i teamet. Redaktøren kan være en kandidat fra lista, en ansatt eller en dyktig frivillig, alt etter hvem som har kapasitet og kompetanse. 

Redaktøren bør ha noen innholdsprodusenter med i det organiske teamet. Disse tar bilder, skriver tekst, filmer/klipper, lager grafikk osv., alt etter kompetanse og hva teamet blir enige om å lage. Her vil tilgangen på ansatte og frivillige, sammen med prioriteringer fra valgkampledelsen, avgjøre hva som er mulig i hvert lag. 

Det bør avtales tydelig hvem redaktøren trenger godkjenning fra i kontroversielle saker. Mange i partiet kan ha meninger om det som produseres, og redaktøren bør vite tydelig hvem som faktisk bestemmer. 

Hva kan man forvente av frivillige?

(Av org.sjef Ragnhild Sjyvollen)

De frivillige i politikken kan alltid styre sin egen innsats og hvor mange timer de bruker på å bidra i valgkampen, i motsetning til oss ansatte som har forpliktelser overfor en arbeidsgiver.

Frivillige bestemmer selv når i uken de har tid til å bidra. Vi kan forvente at de gir beskjed dersom de er forhindret fra å fullføre oppgaver de har tatt på seg eller ikke kan stille opp til avtalt tidspunkt.

Partibidrag: anslått verdi av frivillig arbeid. 

Dugnadsarbeid utført av profesjonell, dvs. dersom dugnadsdeltakeren egentlig har dette som yrke, f.eks. en snekker som bygger stand gratis. Dersom noen med formell fagkompetanse rekrutteres til en frivillig-rolle i valgkampen skal er deres tid å regne som partibidrag, og skal rapporteres inn i hht. partiloven.

Tips til frivilligledelse:

- generelt tydelige forventningsavklaringer, dersom det er en omfattende rolle over lang tid kan man ha en skriftlig avtale som viser omfanget (se eksempel på avtale med nasjonalleddet her, må tilpasses fylket)

- avgrensede oppgaver med tydelige frister

- én primær kontaktperson å forholde seg til ved behov for avklaringer eller

- gi tillit og ansvar: givende oppgaver som er meningsfylte og utviklende

- prioriter sosiale relasjoner og teamfølelse i gjengen (både ansatte og frivillige)

- sett av tid til feiring og anerkjennelse av innsatsen i etterkant av valget, husk å skriv attester og gi en overlevering til regionkontakt i fylket slik at erfarne frivillige får muligheten til å bruke sin kompetanse videre i partiet

Les gjerne malen for frivilligkontrakt for mer om spillereglene rundt frivillige.

Bonuskapittel 2: Innholdsproduksjon fra A til Å

Uavhengig av om det skal produseres video eller annet innhold, bør det gjøres i et organisert løp. Har man allerede et system som fungerer, er det ingen grunn til å kaste om på alt eller komplisere unødvendig, men i vårt forslag til produksjonsløp er det kanskje noe å plukke opp for alle:

Behov → Idé → Bestilling → Produksjon → Feedback → Ferdigstilling → Arkivering → Publisering → Spredning →  Følge opp

Både kampanjer og enkeltstående poster bør helst starte med at målgruppa vår har et  behov  vi kan løse/svare på med innholdet vårt. Snakk med representanter for målgruppa for å identifisere og konkretisere hva dette behovet egentlig går ut på. 

Deretter kan  idérunden  starte - hva slags innhold kan vi lage? Innholdet må få folk til å stoppe opp, samt få frem budskapet klart og tydelig. 

Når de beste ideene er valgt og bearbeidet, kan det være smart å notere ned tydelig hva man skal lage, gjerne i form av en  bestilling . Dette er mest åpenbart hvis noen eksterne skal produsere for oss, men det kan være nyttig å skrive en “bestilling” når vi lager noe selv også. Bestillingen bør være tydelig på hva som skal lages, ha en klar og realistisk fremdriftsplan og en tydelig ansvarsfordeling. Se mal her.

Så kan  produksjonen  starte. Lag en god skisse først, og skriv ut så mye av tekst og manus som mulig før evt. opptak. Da avdekkes “hull” i planen før man står i felten. 

Underveis i produksjonen bør man som regel vise frem det man jobber med og hente inn  feedback  fra redaktøren eller andre i teamet, eller fra andre (i målgruppa, for eksempel). 

Når en produksjon er ferdig, bør eventuell prosjektfil ryddes og alt materiale  arkiveres  et sted der flere kan få tilgang til det. Da kan småfeil fikses av andre, og det er mindre sårbart for sykdom el.

Når innholdet er godkjent, er det tid for  publisering . Vi anbefaler at innhold publiseres på den kontoen som har mest engasjement. Ofte vil det være siden til toppkandidaten, alternativt fylkeslagssiden. Ofte vil det kanskje være åpenbart hvor en post passer best. Det er også mulig at den ene siden fører opp den andre som “samarbeidspartner” eller “co-creator” - da går den ut fra begge, til begges følgere.

De andre sidene kan gjerne  spre  innhold fra de(n) som legger ut, men forsøk å unngå identisk følgetekst. Det kan oppfattes som robotaktig og lite genuint av de som følger flere av sidene. Ved å sette opp krysspubliseringsamarbeid kan samme videofil (ikke Reel) publiseres av flere Facebook-sider uten at man må laste opp hvert sted. 

Det mest effektive for spredning er nok at så mange ekte mennesker i partiet som mulig deler innholdet på en helhjertet måte - dvs. å skrive en god, liten tekst slik at deres venner oppfatter dette som innhold “fra dem”. Eksempel: 

“Altså, svelene til Anita på busstasjonen i Floppmyrtveita er veldig gode, men personlig er jeg litt lei av å vente der i to timer hver gang jeg skal ta bussen fra Kveit til Flapp. Heldigvis har vi folk som @Torleif som vil gjøre det bedre å ta kollektivt i området her👇

[video/annet innhold]

Kommentarfeltet kan fylles med spørsmål, ros og kjeft døgnet rundt, og  oppfølging  av en post kan by på stress. Samtidig er det mange muligheter til å spre kunnskap om vår politikk! Sosiale medier er ikke enveis-kommunikasjon - det er meningen at samtalen skal fortsette i kommentarfeltet. Her er noen råd:

• Forutse kritikk og spørsmål allerede mens stoffet lages, og lag utkast til svar.

• Ha en “vaktordning” for hvem som følger med på kommentarfeltet, så slipper alle å være litt “på jobb” samtidig.

• Les og følg tipsene og rutinene fra teamleder for respons, Pål. Her er de tre viktigste:

  • Nytt kvar sjanse til å spre god MDG-politikk! Sitat frå eller linkar til partiprogram eller Politikkområder forklarar effektivt kva MDG står for.

  • Kommentarfelta våre er for potensielle veljarar. Det betyr at unge må føle det er trygt å skrive meningane sine der. Derfor skal du ikkje vere redd for å slette kommentarer eller stenge ute tullinger, om det er nødvendig.

  • Møt alle med respekt, menneskelegheit og høfligheit - hugs at også dei vanskelegaste “skribentane” er menneske.

Bonuskapittel 3: Kampanjer

Man kan lykkes på internett med å bare slenge ut det man kommer på der og da, men sjansen for suksess er større om man jobber systematisk og tenker kvalitet foran kvantitet. Da er det lettere å holde på et konsist og gjenkjennelig uttrykk og budskapene.

Det innebærer å utvikle kampanjer rundt det viktigste for laget. En kampanje er et planlagt løp med flere poster, hvor vi er bevisste på hva vi vil med innholdet. 

De kreative uttakene, altså teksten, bilder og video, bør ta utgangspunkt i et “behov” hos publikum. Se eksempler lenger ned.

Temakampanjer bør samkjøres med ting som avisinnlegg, lokale debatter om temaet samt snakkepunkter for bakkevalgkampen. Folk skal møte de samme budskapene både digitalt og ellers. 

Kampanjene er gjerne overordnede og evig aktuelle, og produksjonen kan derfor startes tidlig. Da blir det mer tid til å hoppe på saker og lage dagsaktuelt stoff i den korte valgkampen. 

Lag en oversiktlig kampanjeplan som viser hva som skal publiseres når. Da blir det lettere å se om kampanjenes mål og innhold matcher modusen MDG og publikum er i. 

Hvordan kan en kampanje se ut? Her er noen eksempler:

Frivilligkampanje

Behov: “Folk trenger mer motivasjon og “spark i ræva” for å melde seg som frivillig.”

Kampanjens mål er å overbevise de ivrigste meningsfellene våre om at de kan og bør gjøre mer enn å bare stemme MDG. Den kan inneholde f.eks.:

• Bilde/plakat/grafikk om noe helt konkret som skal skje, som dere trenger hjelp med.

  • TITTEL: KAN DU HJELPE OSS I TO TIMER?

  • Tekstforslag: Mandag xx. mai skal vi dele ut 2000 postkort om hvorfor folk bør stemme MDG, men vi trenger flere til å dele dem ut. Kan du bidra? Du vil få all nødvendig opplæring, treffe hyggelige folk og gjøre en viktig jobb som utgjør en forskjell. Send oss en melding om du har tid💚

• Enkel video: Møt de frivillige!

  • Et knippe aktive filmer hverandre på utdeling av aviser/postkort, viser hva det går ut på og hvor hyggelig det er. Viktigst: Hvor lite avansert det faktisk er!

  • Underveis snakker de om hva de gjør, hvorfor de gjør det (“noe meningsfylt, vi gjør faktisk noe for å få en bedre klima- og miljøpolitikk!”) og hva de kan få til om flere blir med!

• Video med toppkandidat og noen frivillige, der hen forteller om hovedmotivasjonen for å komme på tinget og konkret hvordan frivillige kan hjelpe med det.

• De frivillige som ønsker det kan selv dele innholdet videre på egne profiler og forsøke rekruttere bekjente der. “Jeg skal dele ut postkort for MDG på tirsdag! Vi trenger flere til å traske en hyggelig tur et par timer, send meg en melding hvis du vil være med å gjøre en viktig jobb for bedre miljøpolitikk!”

• Aktivt prøve spre innholdet i aktuelle Facebook-grupper og direkte til miljøer som kan være aktuelle, lokale NU-sider, for eksempel. 

Kampanje om vår politikk i praksis i området

Behov: “Mange unge i fylket vårt vurderer å stemme på oss, men er usikre på om MDG-politikk faktisk fungerer her.” 

Dette kunne være utgangspunkt for en kampanje med intern tittel “Derfor har MDG løsningene for Hedland”, som kunne inneholdt f.eks.:

• En video der ungdomskandidaten reiser en typisk strekning i fylket med stoppeklokke og demonstrerer hvor dårlig busstilbudet er, samt lanserer MDGs ambisjoner for å gjøre det bedre. 

• En underskriftsaksjon (se egen boks) for å kreve bedre kollektivtilbud i fylket, rettet spesielt mot unge.

• Et bilde med tekstgrafikk som oppklarer at MDG ikke vil ta fra folk bilen, men heller bygge flere elbilladere så de som faktisk må kjøre kan gjøre det mer miljøvennlig.

• En video der toppkandidaten besøker en lokal bedrift, bonde, skole el. som har skikkelig smarte løsninger for å drive mer miljøvennlig, ting MDG vil støtte mer av. 

• Et bilde med tekstgrafikk som viser at MDGs planer for grønn omstilling kan bli en gullgruve for fylket. 

Stoffet kunne vært publisert over en periode på ca. to uker i juni.

Stemmekampanje

Behov: “Veldig mange i fylket/valgkretsen vurderer å stemme MDG, men får ikke ut fingeren, eller tviler seg frem til et “tryggere” valg.”

Kampanjens mål er å utløse forhåndsstemmer (og til slutt valgdagsstemmer) på MDG. Innholdet kunne vært for eksempel:

• Første dag med forhåndsstemming: Bildeplakat/grafikk NÅ KAN DU FORHÅNDSSTEMME! med bilde av kandidaten og følgetekst:

  • Nå har du sjansen til å sette klima og miljø aller først! Si ja til grønne jobber, bedre kollektivtransport og mindre motorveiutbygging. Vi vil gjøre både Vestnes, Norge og verden bedre og grønnere, men trenger din stemme for å få det til. Se hvor du kan forhåndsstemme her👇

  • [URL til valg.no sin tjeneste]

• En uke uti forhåndsstemminga: Ungdomskandidaten og evt. noen flere unge forhåndsstemmer, og lager video utenfor valglokalet:

  • Jeg har nettopp stemt MDG, fordi vi er det eneste partiet som setter klima og miljø aller først. [Evt. regional sak som er ekstra viktig for vedkommende.] Du kan også stemme allerede i dag, så slipper du stå i kø på valgdagen. Siste sjanse er xxxdag x. september. Klikk for å finne ditt nærmeste valglokale. (Egen versjon med “se lenke i bio” til Instagram.)

• Når som helst: Derfor stemmer vi MDG

  • Ekte velgere (i praksis fort frivillige, medlemmer osv.) som forteller om sine (lokale) grunner til å stemme MDG. Små videosnutter på Instagram og Facebook. Passe på kommentarfeltet.

• En uke før forhåndsstemming stenger: Ny plakat HAR DU BRUKT STEMMEN DIN?

  • Følgetekst: Valgkampen går mot slutten. Det er bare ett parti som garanterer å sette klima og miljø aller først. MDG vil gjøre det lett å velge miljøvennlig og stoppe rasering av naturen, som [lokalt prosjekt]. Det er XXXX steder å forhåndsstemme i [fylke]. Klikk for å finne ditt nærmeste og stem i dag!

• Siste appell fra toppkandidat.

  • De siste månedene har jeg reist land og strand rundt i [fylke] og snakket med folk. Det er tydelig at folk er lei av politikere som bare snakker om klima og miljø - de vil ha handling. [Regionale saker her.] Jeg vil på Stortinget og få til nettopp det. Jeg håper du bruker stemmeretten din og stemmer MDG. Vi er det eneste partiet som garanterer å sette natur, klima og miljø aller øverst - fordi det er det som skal til for å sikre en bra framtid for menneskene. Så stem for mennesker og miljø! STEM MDG.

    • I kommentarfeltet: Vurderer du MDG; men har spørsmål om vår politikk? Send oss en melding! (Prioriter kun de som er trolige velgere)

Underskriftskampanje

En ny-isj og spennende ting for oss er underskriftskampanjer for en lokal, regional eller nasjonal sak som er viktig for oss (mot en motorvei, for bilfritt torg osv. osv.). Den viser vårt standpunkt i en sak, gir engasjerte folk noe å gjøre og gjør at vi kan bygge på våre støttespillerdatabase (kontaktinfo vi kan bruke for å undersøke om de er interessert i f.eks. nyhetsbrev, være frivillige el. Men vær bevisst på personvern, og følg alltid retningslinjene). Ta kontakt med eirik@mdg.no om du har idé til en god lokal underskriftskampanje.